Rituell fornyelse

(deskens tittel: "Blant årets aller beste")

Aftenposten Morgen
- 16.11.2008
- Side: 16
- Seksjon: Kultur
- Del: 2


Forfatter: ENGE MARIANN
Emne: Bokanmeldelser

Cecilie Løveid: Nye ritualer, Kolon

Konsensus er kanskje kjedelig, men ja, dette er en av årets beste bøker.

Siden Brageprisen deles ut før utgangen av året, hender det at bøker blir innstilt til prisen allerede før de er utgitt, slik det nå var tilfellet med Cecilie Løveids Nye ritualer, én av fire nominerte i kategorien «Åpen klasse», som i år er viet lyrikken.

Slik jeg ser det er det flere enn fire diktutgivelser som befinner seg i det øvre sjiktet i år, og juryens valg kan av den grunn diskuteres, men etter å ha lest Nye ritualer ser jeg ingen grunn til å protestere - jeg synes det er en sterk og interessant bok og en fin videreføring av et vesentlig forfatterskap.

Spontant. Boken består av fire avdelinger, kalt henholdsvis «Nye fødselsritualer», «Nye vennskapsritualer», «Nye kjærlighetsritualer» og «Nye avskjedsritualer». Fødsel, vennskap, kjærlighet og avskjed - det er vel de erfaringskategoriene som genererer flest slike antologier med dikt som skal passe til spesielle (rituelle) anledninger. Men det er ikke akkurat konvensjonelle bruksdikt Løveid skriver, så Nye ritualer er ikke uten videre å anbefale som alternativ i slike sammenhenger, selv om tekstene hennes kan være både vakre og enkle, humoristiske og gripende.

Ritualer er jo vanligvis forbundet med repetisjon av velbrukte symboler, former og formler, men hos Løveid handler det som tittelen tilsier snarere om behovet for nye, spontane, utopiske (skrive) handlinger: «Vi bærer opp / alt som skal brukes / til det spontane alteret // Vi bærer utkast / til en ny himmel / og en ny jord».

Som tidligere i Løveids forfatterskap, som går helt tilbake til 1972 og består både av dikt, skuespill, romaner og noen ekstremt fine barnebøker, skrives det med stor variasjon, både formelt og innholdsmessig. Her veksles det gjennomgående mellom fortellende prosadikt og tekster med ordinært diktoppsett.

Løveids dikt er preget av konkrete bilder, språklig musikalitet og ikke minst sterke episke trekk. Det er imidlertid ikke en sammenhengende episk linje som trer frem, men snarere en rekke enkeltstående, sidestilte fortellinger, historier fra ulike steder og tider.

Riktignok holdes samlingen til en viss grad sammen av en jeg-instans, men diktjeget er bare én av mange identiteter som vies oppmerksomhet i boken. Blant menneskene som skildres er også de avdøde forfatterne Georg Johannesen og Marie Takvam, som har fått hvert sitt kjærlighetsfulle og minneverdige minnedikt.

MARIANN ENGE

©Aftenposten